Men hva skjer når den nærmeste familien frastøter deg? hvordan skal man takle det? jeg mistet min far da jeg fikk min sønn. Og det er noe av det tøffeste jeg har gått igjenom, men jeg overlevde. jeg vet han lever og at han har det bra. Det er det viktigste for meg no. for selvom han ikke vil snakke med meg, er jeg forsatt glad i han. jeg elsker han enda, kommer nok alltid til å gjøre det. men har akseptert at vi ikke kommer til å ha ett far og datter forhold igjen.
men hvorfor er det slik? at de bånd som en gang var så nære no er langt fra hverandre? hvorfor klarer noen å støte vekk sin nærmeste familie, bare fordi de ikke gjør eller oppfører seg slik den personen vil. Er det ikke ett fritt land vi lever i? kan vi ikke stole på at folk tar de rette valgene?
jeg vet smerten ett barn sitter igjen med, og jeg ville ikke ønket det på min værste fiende. ta vare på den familien man har, man kan ikke velge hvem mann har. man kan gjerne si at venner er som familie, men sannheten er at de kan forsvinne. det kan ikke familien, uannsett hvor mye de vil!
