Familie forhold

Er en stund siden jeg har blogget no. Har ikke hatt noe spesifikt å skrive om. Men tenkte jeg ville skrive litt om familie forhold, hva legger vi i det? har vi alltid familien rundt oss? jeg kjenner mange som ikke har noe særlig familie. Jeg mangler en stor del av min. Og jeg synes det er kjempe vanskelig, for den delen jeg har er veldig tett. Vi tar vare på hverandre i gode og dårlige stunder. Jeg skulle ønske alle hadde nær familie de kunne støttet seg til. 

Men hva skjer når den nærmeste familien frastøter deg? hvordan skal man takle det? jeg mistet min far da jeg fikk min sønn. Og det er noe av det tøffeste jeg har gått igjenom, men jeg overlevde. jeg vet han lever og at han har det bra. Det er det viktigste for meg no. for selvom han ikke vil snakke med meg, er jeg forsatt glad i han. jeg elsker han enda, kommer nok alltid til å gjøre det. men har akseptert at vi ikke kommer til å ha ett far og datter forhold igjen. 

men hvorfor er det slik? at de bånd som en gang var så nære no er langt fra hverandre? hvorfor klarer noen å støte vekk sin nærmeste familie, bare fordi de ikke gjør eller oppfører seg slik den personen vil. Er det ikke ett fritt land vi lever i? kan vi ikke stole på at folk tar de rette valgene? 

jeg vet smerten ett barn sitter igjen med, og jeg ville ikke ønket det på min værste fiende. ta vare på den familien man  har, man kan ikke velge hvem mann har. man kan gjerne si at venner er som familie, men sannheten er at de kan forsvinne. det kan ikke familien, uannsett hvor mye de vil! 

Danmark :D

hei hei :)

På fredag braker det løs :D Jeg og 2 veninner skal til Danmark :) Og jeg gleder meg som ett lite barn :) Er første helgen på år der jeg reiser vekk en helg uten barn :D Denne turen skal nytes til det fulle :D Masse god mat og enda mer god drikke ;) gleder meg til å shoppe på bilka og spise deilig biff i ålborg :) ta en god del shotter inne på manhattan og veldig mange galianoer inne på priviligèr :) '

Så må folket her hjemme kose seg masse for det skal virkelig jeg :D

Norges asyl politikk!

Sitter å leser om alle disse barna som nå kan miste 1 av foreldrene sine pga den retur avtalen som Norge no har fått med Etiopia!
Ser de særiøst ikke hva de gjør? la den kriminelle idioten som snylter på alt og alle, selger dop til mindreåringe, voldtar og mye mer bli her. Men en mamma eller en pappa som har vært her i 10 år, giftet seg fått barn kjøpt hus jobber den personen skal de sende ut?

Norge er og det eneste landet i verden som har en retur avtale med Eiopia. Burde ikke det si noe om situasjonen? og at de fleste er politiske flyktninger burde veie litt tyngre. Hva vil skje med fleste parten av disse når de kommer til hjemlandet? søke familiegjennforening? det koster masse penger det! hvordan i alle dager skal dette gå rundt!

Nei innimellom blir jeg så sint for at det Norske regjering er så trangsynt som de er! De skulle vært i samme situasjon som mange av disse menneskene. Skulle hørt de si etterpå, de kan jo søke familiegjennforening fra hjemmlandet!

Sier ikke at alle disse sakene som no kommer frem er 100 % sanne, er sikker noen som lyger, og det ødelegger for de som trenger det! Men det viktigste er at veldig mange barn kommer til å lide no fremover!

hvordan er barneskolen den dag i dag?

jeg har no begynt å jobbe som barne og ungdoms arbeider på en barneskole.
Men det er mye som har forandret seg de siste 10 årene på en skole. Men hva forventer vi som foreldre at barna våres skal få ut av skolen no? Jeg ser det er mange foreldre som har en gi f.... holding til hva barna deres gjør på skolen og hvordan deres oppførsel påvirker andre!
i dag er det helt vanlig at det er med en assistent inn i 1,2,3,4 klasse for å ta hånd om "problem"barna. Men får de ikke bare mer oppmerksomhet da? jeg er jo en assistent i en klasse, og jeg får spørsmål hver dag om hvorfor jeg bare er med 2 barn, hvorfor de får være med meg på lese stund osv. De vil jo også være med på disse tingene. Er dette rettferdig? Blir ikke snille barn da straffet med at de må være igjen i klasse og jobbe mens disse 2 barna er på bibloteket med meg og leser bok.
Når jeg gikk på skolen så var det slik at hvis du ikke oppførte deg måtte du ut på gangen. Og hvis du ikke tok deg sammen etter det, så måtte du til rektor eller inspektøren. Vi fikk melding med hjem og sinte foreldre som kjeftet på oss fordi vi ikke hadde oppført oss på skolen. Men kommer veldig mange foreldre til oss å sier : dere får ikke kjefte på mitt barn. H*n trenger bare litt ekstra oppfølging. Litt ekstra oppmerksomhet. Men igjen er dette rettferdig? Er det en sammenheng med dette og at andelen av barn med ADHD har steget betraktelig? Jeg synes veldig mange barn får denne diagnosen litt for lett i dag. Selv om ett barn er aktiv så vil det ikke si at det har ADHD.
Ellers vil jeg si at det er noe positivt med at det er så mange assistenter på en skole, det er at det er flere voksne pr barn! Vi får gjort gange mye mer, og det er mye mer sikkert!

Ellers vil jeg si jeg stor koser meg i denne jobben. Lærer kjempe masse og gleder meg til å se utviklingen på disse barna etterhvert :D

Ha en fin kveld folkens <3

voldelige forhold!

hvorfor i alle dager blir folk i voldelige forhold? er samme om det er psykisk eller fysisk... om det er mann eller kvinne det går ut over.

har selv vært i ett sånt forhold, og jeg godtok det ikke. jeg gikk i fra han med en gang. ingen burde tåle noe sånt. men når du ikke er sammen med mannen en gang han har slått deg, og du forsetter å være med han, du lar ditt barn være med han. er du da ikke bare stokk DUM? tenker du ikke på hva slag eksempel du setter? jeg blir så sint. jeg skriver dette kun fordi jeg kjenner en som gjør dette. fatter å begriper ikke hvordan dette menneske med god samvittighet kan utsette seg selv eller barnet sitt for noe sånt. og det er ikke første gangen!

jeg mener virkelig at ingen burde utsettes for vold, og alle som kjenner meg og som vet hva jeg har gått igjennom vet hvor sterkt jeg føler for dette temaet!

SE TIL HELVETTE Å FÅ OPP ØYNENE DINE! DET ER IKKE BARE DEG DET GÅR UT OVER!!!!!!

Unge mødre!

Jeg leser stadig om flere og flere som blir gravide før de er myndige. Ikke at jeg kan si noe, jeg ble gravid som 18 åring. Men er det så glorifisert at unge velger å bli gravide uten å tenke på at det er ett barn de må leve med resten av livet? i tillegg gir de avkall på hele ungdoms tiden sin. Det å kunne reise å studere er vekke. kunne sette seg på ett fly med masse venner og være på ferie i 2 uker er vekke! Har programmer som unge mødre og teen mom gitt ett inntrykk av at det er så enkelt? jeg sier veldig ofte til ungdommene mine, at de kan få låne min sønn i 2 måneder så skal de se at det er ikke så enkelt som de tror. Det følger ett økonomisk ansvar som ikke forsvinner, regninger går ikke sin vei, og du vil alltid ha utgifter til klær og annet som ett barn trenger! Det er veldig vannskelig å si jeg har ikke barnevakt når vennene dine går ut helg etter helg. 4 veninner reiser kanskje til syden uten deg. er masse du vil gå glipp av. og det er ikke lett å klare skolen når mann først har vært hjemme i 1 år. Husk mann får ikke en dukke som man kan leke med når det passer en, men ett liv som er totalt avhengige av en mamma eller pappa eller begge 2 for å overleve.
Jeg ser også på en del blogger rundt om kring at det er en del som har drevet på med dop som er gravide, eller så er barnefaren rusmisbruker. Tror de det at alt vil være en dans på roser? hvis du spør oss som har barn og fikk de unge, så vil 98% av oss svare at vi vil ikke gitt vekk barna våres for alt i verden, men hvis vi kunne gått tilbake i tid så ville vi ikke blitt gravide til å begynne med!

jeg håper flere begynner å tenke seg om før de blir gravide! spesielt de som er unge, vær i ett forhold start en familie når du har en sikkerhet til at forholde kanskje vil klare det. det er ingen sikkerhet uansett at forholde vil vare, men vær samboere først. reis opplev verden, ikke minst LEV! det er det livet går ut på! ikke sitt igjen å tenk hva vis,. for man får aldri tiden tilbake.

jeg vil å si jeg angrer ikke på mitt valg om å få verdens herligste gutt i verden, men skulle ønske jeg ventet noen år til :)

Rasist vs Rasebevist

Jeg mener det er to forskjellige ting å være rasist og rasebevisst.Er man rasist skjærer man alle over en kam og hater/misliker rasen helt enkelt på grunn av rasen de er av. Hatet er så sterkt at det preger hvordan man er mot andre mennesker i hverdagen. Er man rasebevisst så er man klar over at mange, eller de fleste, av den rasen er OK folk, men man har også i minnet at mange IKKE er det. Man skjærer ikke alle over en kam. For å ta muslimer som et eksempel: Kvinner og barn er "uskyldige", men mange er rasebevisste mot muslimske menn da de er fiendtlige mot kvinner og har ett veldig vridd kvinne syn. Som f.eks det at det er KVINNEN som blir straffet fordi hun ble voldtatt, fordi i ett muslimsk samfunn blir dette sett på som utroskap, da må hun ha gjort noe for å friste han som utførte voldtekten slik at han ikke klarte å kontrollere seg. Jeg ER IKKE rasist, men jeg innrømmer at jeg nok er litt rasebevisst. Jeg tror de fleste av oss er det. Rasebevisst er man om man registrerer at andre mennesker er av en annen rase enn det man selv er. Jeg tror det finnes grader av rasebevissthet.Om man er rasebevisst eller om det er kulturen man dømmer er noen ganger vanskelig å skille. Jeg håper å tror jeg er Rasebevist på personligheter og ikke religion, for man finner drittsekker i alle slags religioner. En drittsekk er en drittsekk uannsett farge eller religion. Men hvorfor har vi forskjellig "raser" er vi ikke alle mennesker? er en fra Frankrike en annen rase enn en fra Sverige? eller gjelder dette begrepet bare i hudfarger og religioner? er vi så trangsynte at vi ikke ser lenger? i min perfekte verden skulle vi alle kunne levd sammen men gjensidig respekt for hverandre uannsett hvordan vi ser ut eller hva vi tror på. Hva med de blinde? ser de på raser på samme måte som resten av verden? de ser jo ikke hudfarge. de ser ikke noe som helst. de baserer jo alt på personlighet. kanskje vi kunne lært noe av de? og hva med barn? de kunne vi lært kjempe masse av, for de lærer om fordommer og forskjeller av oss voksne, de vet ikke hva en rase er når de er små. kanskje vi alle burde tenke over på hvordan vi tenker om andre mennesker innimellom. gi en vi vanligvis ikke ville gitt en sjangse muligheten til å bevise at de er ett menneske på lik linje med resten av verden som ikke er feilfri!

Sex Vs kjærlighet.

Er ganske lenge siden jeg har blogget, har rett og slett ikke hatt tid eller kapasitet til det.

Men vil gjerne få en diskusjon på om det er greit å ha sex i alle retninger men samtidig ikke tenke på kjærlighet?

Jeg kommer fra en generasjon der sex er veldig frigjort, vi skal kunne ha det med hvem som helt og ingen skal kunne si noe på det. Men er det virkelig så bra som det høres ut? Hvilket eksempel setter vi for den yngre generasjon og ikke minst hvor blir grense ut av? Er det greit at en jente på 18 år har hatt over 100 sex partnere men aldri vært forelsket? For det er på den veien vi går No!

Jeg tenker tilbake på min egen ungdoms tid, og tenker gud vi var langt fra guds beste barn på alle mulige måter, men vi hadde grenser, det var ikke bare for en gutt å knipse med fingrene så spredte vi beina! Det skulle følelser til. Jeg er vel den som er blitt kalt mest prippen og har forsatt det kalle navnet med meg, og jeg bærer det med stolthet! Jeg vil heller søke etter den perfekte partner på alle mulige måter enn å finne den perfekte sex partner! Det må være en dypere kontakt for at jeg skal like noen, og en måte å finne det ut av er å si nei! Ikke det at jeg ikke har hatt mine små glipp, men jeg står for alt jeg har gjort! Det tror jeg ikke den 18 åringen med 100 sexpartnere vil gjøre når hun er i midten av 20 årene.

Og hva i alle dager skjer med prevensjon oppi alt dette? Norge lille Norge ligger på toppen i verden når det kommer til klamydia og syfilis (som skulle vært utdødd). Bruker vi ikke beskyttelse? Tenker vi ikke lenger en som så? Er det så lett og ikke ta de 3 sekundene det tar å ta på en kondom? Når man er i ett forhold burde man ikke bare slutte med kondom før begge 2 har vært å testet seg, for man ligger med alle som partneren har lagt med! Jeg sier forsatt ikke at jeg er perfekt, men det plager meg veldig mye når en 14, 15 åring kan fortelle meg at kondom er ubehagelig? Det finne mange forskjellige typer og det er ikke en riktig type for alle. Så gutter ta å bli kjent med utstyret deres og prøv flere typer og størrelser på kondomene, tro meg dere vil vinne på det til slutt! Og da blir ikke kondomet ubehagelig for jenten heller! Og det er viktig å huske på for oss jenter, de fleste kjønnssykdommer kan gjøre oss sterile! Og 1 natt er ikke verdt ett barnløst liv!

Men hva har skjedd med å finne den store kjærligheten? Er det ingen som streber etter den lenger? Er verden blitt så kynisk? Vil vi ikke finne en vi kan stå sammen med i alle mulige deler av livet? En som vil være der i alle opp og ned turer?

Jeg liker tanken på at du finnes der ute ett sted, at du lever ditt liv, at du ikke venter på meg, og at jeg ikke venter på deg. Men at du finnes. Det sies at kvinner skriver brev de aldri sender fordi de egentlig ikke vil ha svar.

Jeg kan være enig i dette, jeg vil finne den mannen som slår pusten ut av meg med ett blikk, en som bare trenger å legge armene rundt meg og jeg smelter, en som kjenner meg like godt som jeg kjenner meg selv. Jeg vil ha mye mer en det seksuelle. Men det virker som om de fleste har gitt opp. Jeg hører venninner si «alle menn er utro» men er det sant? Jeg velger å tro at ikke alle er det! For hvis alle menn er det så kan alle kvinner være det! Jeg ikke en som er utro, har vært det 1 gang og aldri igjen, jeg følte meg bare verre etterpå, og jeg kysset kun en annen! Og jeg vil heller ikke at min sønn skal være utro! Jeg vil lære han gode verdier! Jeg sier han må behandle kjæresten sin slik han vil at alle skal behandle familien hans, for de han han respekt for, og han ville blitt lei seg hvis noe skjedde med oss! Så er det virkelig det beste å ha sex i alle retninger? Gir vi ikke avkall på veldig mye? Er det da ikke bedre å finne en som har alt? Det perfekte eksisterer ikke, mann må ta det gode med det dårlige og vice verca. Jeg vil heller leve alene å vite at jeg har virkelig elsket enn å slå av følelsene mine for noen timer med nytelse! Hva velger dere?