tirsdag 7. februar 2012

Unge mødre!

Jeg leser stadig om flere og flere som blir gravide før de er myndige. Ikke at jeg kan si noe, jeg ble gravid som 18 åring. Men er det så glorifisert at unge velger å bli gravide uten å tenke på at det er ett barn de må leve med resten av livet? i tillegg gir de avkall på hele ungdoms tiden sin. Det å kunne reise å studere er vekke. kunne sette seg på ett fly med masse venner og være på ferie i 2 uker er vekke! Har programmer som unge mødre og teen mom gitt ett inntrykk av at det er så enkelt? jeg sier veldig ofte til ungdommene mine, at de kan få låne min sønn i 2 måneder så skal de se at det er ikke så enkelt som de tror. Det følger ett økonomisk ansvar som ikke forsvinner, regninger går ikke sin vei, og du vil alltid ha utgifter til klær og annet som ett barn trenger! Det er veldig vannskelig å si jeg har ikke barnevakt når vennene dine går ut helg etter helg. 4 veninner reiser kanskje til syden uten deg. er masse du vil gå glipp av. og det er ikke lett å klare skolen når mann først har vært hjemme i 1 år. Husk mann får ikke en dukke som man kan leke med når det passer en, men ett liv som er totalt avhengige av en mamma eller pappa eller begge 2 for å overleve.
Jeg ser også på en del blogger rundt om kring at det er en del som har drevet på med dop som er gravide, eller så er barnefaren rusmisbruker. Tror de det at alt vil være en dans på roser? hvis du spør oss som har barn og fikk de unge, så vil 98% av oss svare at vi vil ikke gitt vekk barna våres for alt i verden, men hvis vi kunne gått tilbake i tid så ville vi ikke blitt gravide til å begynne med!

jeg håper flere begynner å tenke seg om før de blir gravide! spesielt de som er unge, vær i ett forhold start en familie når du har en sikkerhet til at forholde kanskje vil klare det. det er ingen sikkerhet uansett at forholde vil vare, men vær samboere først. reis opplev verden, ikke minst LEV! det er det livet går ut på! ikke sitt igjen å tenk hva vis,. for man får aldri tiden tilbake.

jeg vil å si jeg angrer ikke på mitt valg om å få verdens herligste gutt i verden, men skulle ønske jeg ventet noen år til :)

mandag 6. februar 2012

Rasist vs Rasebevist

Jeg mener det er to forskjellige ting å være rasist og rasebevisst.Er man rasist skjærer man alle over en kam og hater/misliker rasen helt enkelt på grunn av rasen de er av. Hatet er så sterkt at det preger hvordan man er mot andre mennesker i hverdagen. Er man rasebevisst så er man klar over at mange, eller de fleste, av den rasen er OK folk, men man har også i minnet at mange IKKE er det. Man skjærer ikke alle over en kam. For å ta muslimer som et eksempel: Kvinner og barn er "uskyldige", men mange er rasebevisste mot muslimske menn da de er fiendtlige mot kvinner og har ett veldig vridd kvinne syn. Som f.eks det at det er KVINNEN som blir straffet fordi hun ble voldtatt, fordi i ett muslimsk samfunn blir dette sett på som utroskap, da må hun ha gjort noe for å friste han som utførte voldtekten slik at han ikke klarte å kontrollere seg. Jeg ER IKKE rasist, men jeg innrømmer at jeg nok er litt rasebevisst. Jeg tror de fleste av oss er det. Rasebevisst er man om man registrerer at andre mennesker er av en annen rase enn det man selv er. Jeg tror det finnes grader av rasebevissthet.Om man er rasebevisst eller om det er kulturen man dømmer er noen ganger vanskelig å skille. Jeg håper å tror jeg er Rasebevist på personligheter og ikke religion, for man finner drittsekker i alle slags religioner. En drittsekk er en drittsekk uannsett farge eller religion. Men hvorfor har vi forskjellig "raser" er vi ikke alle mennesker? er en fra Frankrike en annen rase enn en fra Sverige? eller gjelder dette begrepet bare i hudfarger og religioner? er vi så trangsynte at vi ikke ser lenger? i min perfekte verden skulle vi alle kunne levd sammen men gjensidig respekt for hverandre uannsett hvordan vi ser ut eller hva vi tror på. Hva med de blinde? ser de på raser på samme måte som resten av verden? de ser jo ikke hudfarge. de ser ikke noe som helst. de baserer jo alt på personlighet. kanskje vi kunne lært noe av de? og hva med barn? de kunne vi lært kjempe masse av, for de lærer om fordommer og forskjeller av oss voksne, de vet ikke hva en rase er når de er små. kanskje vi alle burde tenke over på hvordan vi tenker om andre mennesker innimellom. gi en vi vanligvis ikke ville gitt en sjangse muligheten til å bevise at de er ett menneske på lik linje med resten av verden som ikke er feilfri!